Vi kunne nettopp lese i Dagbladet at skolen samarbeider for dårlig med en rekke foreldre. Nasjonale og internasjonale studier (blant annet Desforges 2003) viser at foresattes påvirkning er enormt viktig for elevenes prestasjoner i skolen, noen ganger så mye som seks ganger viktigere. Det er på tide å ta på alvor den ressurs foresatte er for sine barns skolegang, ved å legge til rette for et godt samarbeid mellom hjem og skole.

Undersøkelser av situasjonen i norsk skole viser at det er lite reelt samarbeid mellom skolen og de foresatte, og at kontakten i stor grad er basert på informasjon og praktiske gjøremål (blant annet Nova 2003) Skolen informerer foreldrene om elevens læring og om det sosiale miljøet i klassen, og de foresatte, primært mor viser det seg, bidrar med kakebaking og tilrettelegging av sosiale arrangementer. Foreldre ønsker mer reelt samarbeid, om viktige saker som angår barnas faglige utvikling. Et slikt samarbeid må være basert på dialog mellom skolen og hjemmet, og det blir en viktig oppgave for skolen å legge til rette for at et slikt samarbeid skal kunne finne sted. 

Et annet problem for skolen synes å være at den samarbeider best med høyt utdannede foreldre, og reproduserer på denne måten den kulturelle kapital. Dette er jo ikke noe nytt i og for seg, man har lenge vært klar over at visse grupper elever og foresatte finner seg bedre til rette i skolen enn andre. Det som blir avgjørende når vi nå vet hvor viktige foreldrene er for ungenes skolegang, er å sørge for å legge til rette for et fruktbart samarbeid, et som til fulle bidrar til å utnytte den ressurs ALLE foresatte er for sine barn.

IKT-pedagogiske løsninger har potensial til å bidra til et smidig samarbeid mellom skolen og de foresatte, og IKT-løsninger bør utvikles og tas i bruk sammen med et økt fokus på behovet, og betydningen av et slikt samarbeid i skolen.

For å bruke et kjent uttrykk: "alle skal med!"