Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha en kulere skole. Hun vil gjøre skolen mer relevant for de unge ved å øke bruken av sosiale medier i undervisningen. Blant annet foreslår hun bruk av blogg i tillegg til den tradisjonelle skolestilen. Halvorsen mener sosiale medier kan virke motiverende på elevene, blant annet fordi det tilfører undervisningen en mer praktisk dimensjon.

Enkle løsninger fungere ofte veldig bra på problem som kan synes kompliserte. Hvordan kan man for eksempel lære opp elever og lærere i digital kompetanse? Ved Vestfossen ungdomsskole lot man for eksempel 10.klasse-elever undervise yngre elever. Dette er en ypperlig måte å la elevene fordype seg i et emne, skaffe seg god erfaring og kunnskap i bruk av digitale verktøy (så mye kunnskap at de kan lære bort sin kompetanse til andre), og gi dem viktig erfaring i muntlig fremførelse.

Vi kunne nettopp lese i Dagbladet at skolen samarbeider for dårlig med en rekke foreldre. Nasjonale og internasjonale studier (blant annet Desforges 2003) viser at foresattes påvirkning er enormt viktig for elevenes prestasjoner i skolen, noen ganger så mye som seks ganger viktigere. Det er på tide å ta på alvor den ressurs foresatte er for sine barns skolegang, ved å legge til rette for et godt samarbeid mellom hjem og skole.

NKUL, Norsk konferanse om utdanning og læring, er nettopp gjennomført for 15.gang. Det var kanskje ingen store overraskelser hva program og innhold angikk, det var som sedvanlig godt og "up to date". Det som derimot var veldig merkbart, og kanskje noe overraskende, var den store betydning sosiale medier fikk for kommunikasjonen, utbyttet og oppfølging  for en god del av konferansens deltakere.

Store norske leksikon legger hele leksikonet gratis på nett. Ikke bare det, de gjør det nå også mulig for brukerne å redigere innholdet, etter mal fra Wikipedia. Alt som publiseres skal også legges ut med fri lisens. Forhåpentligvis et godt supplement til norsk wikipedia, kanskje spesielt i skolen?

For en stund siden kjøpte vi oss en ny og fin digital tavle til kontorlandskapet vårt her i Trondheim, men så langt har den stort sett vært avslått og ”svart”.  Det er sikkert mange som har samme erfaring: man får demonstrert noe som ser utrolig flott ut av entusiastiske selgere og lar seg friste. Vel hjemme på kontoret/i klasserommet noen uker eller måneder senere (når man endelig har fått på plass tavla) husker man ikke lenger helt hva som var de overbevisende argumentene for å kjøpe den.

 
Foto: Dryden1 av crol373. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens.

Ifølge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og til innhenting av kunnskap. På Utdanningskonferansen.no var det (blant annet) fokus på hvilke erfaringer barnehager har gjort seg når det kommer til bruk av IKT til lek og læring.

Halvparten av britiske elever sier at mesteparten av tida i klasserommet brukes til å kopiere fra tavle eller bok. Dette til tross for at Storbrittania har investert enorme summer i IKT for skolene de siste ti åra. Hvordan er situasjonen her hjemme, mon tro?

foto: Camilla HoelI en kronikk i Adresseavisen 17.12.08 kommenterer Astrid Grude Eikseth og Tove Steen-Olsen, begge førsteamanuensiser ved HiST, blant annet Elevundersøkelsen 2008. Undersøkelsen som er foretatt blant elever fra 5.klasse til videregående skole, viser at elevene selv synes de får lite tilbakemelding og veiledning på sine skoleprestasjoner. Kun 39 % rapporterer at de får ukentlig veiledning og tilbakemelding. Kronikkforfatterne peker på OECD rapporten "Equity in Education" fra 2004, som antyder en sammenheng mellom manglende systematisk oppfølging av norske elever, og en del elevers underytelse.

Foto: Inx”Skolenes ikt-revolusjon” var navnet på en sesjon som viste seg å være befriende blottet for diskusjoner om hva den rette alder for generasjon Y er. Innleggene i sesjonen var betrakninger rundt  bruk av mobiltelefon i klasserommet og utvidet bruk av pc i undervisningen.